Det er ingen tvil om at Skrettings vinnerfôr Royal fra 1990-tallet var et godt fôr. Men skulle vi brukt det i dag, ville den samlede fôrregningen til norske oppdrettere i 2009 blitt 2,5 milliarder kroner høyere enn den er.
– De 2,5 milliardene er ren gevinst for oppdretterne. Forskning og kunnskapsutvikling er unektelig en god og verdifull investering som kaster av seg flere hundre millioner kroner i året når vi ser det på denne måten, sier Trygve Berg Lea, internasjonal produktsjef hos Skretting.

Forskning lønner seg. – Dersom vi hadde holdt oss til 90-tallsreseptene, måtte havbruket ha betalt 2,5 milliarder kroner mer for fôret i 2009, har Trygve Berg Lea regnet ut.
Prisgalopp på marine råvarer
I 1995 var Royal et ledende fôr med høyt proteininnhold og en råvaresammensetning basert på fiskemel og fiskeolje. De eneste andre ingrediensene var hvete for å holde det sammen, farge, vitaminer og mineraler.
– Allerede den gangen visste vi at veksten i havbruk ville føre til prispress på råvarer med så definert og begrenset tilgang som fiskemel og fiskeolje. Vi visste at vi måtte forandre oss og satset på forskning og utvikling for å finne alternative råvarer og optimalt ernæringsmessig innhold i fôret. Når oppdrettsnæringen gjør opp fôrregnskapet i 2010, kommer de ut med et solid overskudd, sier Berg Lea.
Dyrere enn prisstigningen
Berg Lea har først tatt for seg råvareprisene fra 1995 og korrigert dem opp til dagens nivå. Den gangen kostet hvete 1 kr/kg. Justert for inflasjonen blir det 1,45 2010-kroner. Det er omtrent det hvete koster i dag. Det har med andre ord ikke vært noen prisstigning på denne råvaren ut over den vanlige inflasjonen.
Slik er det ikke med de marine råvarene.
– Etter at vi har justert for inflasjonen koster fiskeolje ca 20 % mer
nå, og fiskemelsprisen har gått opp hele 50 %. Disse begrensede råvarene har hatt en betydelig prisstigning, konstaterer Berg Lea.
1,85 i avslag på fôrprisen
Hvis vi skulle ha laget dagens Optiline 2500 etter samme resept som Royal i 1995, ville fôrprisen etter disse beregningene vært 1,85 kr høyere enn den er. 1,85 kr! – Legg det på hver solgte fôrkilo i 2009 og du havner på 2,5 milliarder kroner. Den ekstraregningen er det godt å slippe, sier han.
Prisforskjellen er en sum av råvarepriser og riktigere næringsinnhold i fôret.
– Av de 1,85 kronene som fôret ville vært dyrere, skyldes omlag 0,75 kr at vi i 1995 ikke hadde kunnskapen som gir økonomisk optimalt næringsinnhold. Resten – 1,10 kr – kommer av at vi ikke hadde utviklet den råvarefleksibiliteten vi kan utnytte i dag, oppsummerer han.
– FoU som har gitt oss kunnskapen bak AminoBalance™, LipoBalance™ og nå MicroBalance ™, har vært med på å sikre at fôrregningen ikke løper løpsk. Hver av dem bidrar betydelig til milliardinnsparingen.
– Dersom noen noengang har vært i tvil, viser dette lille regneeksemplet hvor lønnsomt og viktig det er for norsk oppdrettsnæring å ha vilje og penger til å satse på forskning og utvikling, sier Trygve Berg Lea hos Skretting.