Jeg er selv født og oppvokst i Hillevåg. Eller sagt på en annen måte: Jeg vokste opp den gang det var et Hillevåg. Akkurat, tenker kanskje du. Nå skal denne nostalgiske, små-irriterte Hillevåg-gutten slenge dritt om Skretting og si at 100-åringen har ødelagt og forsøplet denne idylliske forstaden til oljebyen Stavanger. Vær så snill, ikke tenk slik.
For det første er ikke Skretting alene om å forsøple. Den høyreiste naboen Felleskjøpet har også i ganske så mange år klart å gi sine illeluktende bidrag til oss Hillevågfolk. På mange måter kan man sammenlikne Felleskjøpet og Skretting med to hunder som hver på sin måte markerer sine områder med lukt. Heldigvis har verken Skretting eller Felleskjøpet løpetid, selv om mange mener at begge to er usedvanlig veldig flinke til å løpe fra ansvaret.
Jeg ser heller ingen grunn til å bruke massevis av tid på å fortelle at Skretting, som den første i verden, har montert et revolusjonerende renseanlegg for lukt. Den oppgaven overlater jeg helt og fullt til Skretting sin informasjonsavdeling. Eller sagt på en annen måte, siden Skretting har vært så flink til å spre lukt, må vel suksessbedriften også klare å spre denne visstnok så fantastiske nyheten.
Det jeg imidlertid har lyst til å si, er at Hillevåg har vært forsøkskanin for diverse flinke og iderike byødeleggere i Stavanger så lenge jeg kan huske. De som bodde og fremdeles bor i Hillevåg, har på mange måter hatt det som urbefolkningen i Sør-Amerika. Både bosteder og livsgrunnlag har sakte, men sikkert blitt revet bort.
Alt var mye bedre
før Mange sier at alt var så mye bedre før, og det er ofte en sannhet med opptil
flere modifikasjoner. Men når det gjelder Hillevåg, er det faktisk helt riktig.
For i Hillevåg var alt mye bedre før. Ikke minst fordi det var et Hillevåg.
Nå er det nesten ingenting igjen. Og det nye som er kommet, har i alle fall
ingenting med det gamle Hillevåg å gjøre.
Det er ikke så mange år siden Hillevåg yret av liv. Det var fullt av koselige små butikker. Vi hadde møbelfabrikker, hermetikkfabrikker, blikkemballasjefabrikk. Den gikk forresten under navnet «Blikken.» Alle disse fabrikkene hadde sin spesielle lukt. Ok, ok. Disse luktene var heller ikke alltid like gode å få inn i neseborene. Men luktene beviste til fulle at det var liv og røre i bydelen. Det skjedde alltid noe i Hillevåg. I våre dager skjer det dessverre ikke så mye. Eller sagt på en annen måte. Nå lukter det forholdsvis sjelden i Hillevåg, og mange er sikkert glade for det. Når så i våre dager en av de siste av luktleverandørene, nemlig Skretting, med jevne og ujevne mellomrom slipper en fjert, er det på mange måter for å si «Hallo folkens, det er fortsatt liv i Hillevåg. Vi har ikke tenkt å gi opp.» Kort sagt: Lukt er liv i Hillevåg.
Vi virker visst
ødeleggende...
Hvis du aldri har vært i Hillevåg, og heller aldri har møtt noen Hillevåg-folk,
så er ikke det din feil. Jeg lurer nemlig ofte på om ikke alle de energiske
små byplanleggerne som i årenes løp har sittet og tegnet bydeler på de små kontorene
sine, har hatt det som sitt store mål her i livet å beskytte omverdenen mot
Hillevåg og ikke minst oss Hillevåg-folk.
Det er nemlig ikke så mange år siden et eller annet velmenende vegkontor brukte millioner av kroner på å bygge en svær tunnel slik at uskyldige og intetanende mennesker skal slippe den belastningen det er å kjøre gjennom Hillevåg. Men kanskje har planleggerne rett. Det har muligens alltid vært en enorm belastning for folk flest å måtte kjøre gjennom Hillevåg, og kanskje i tillegg være så uheldige å se eller i verste fall snakke med et smilende, velmenende menneske fra den illeluktende, lille koselige bydelen Hillevåg. Vi Hillevågfolk må dessverre være ærlige og oppriktige nok til å innse at både vi og plassen Hillevåg virker direkte ødeleggende på våre medmennesker. Det er derfor ingen tvil om at Hillevåg-tunnelen var på sin plass.
Hold ut med oss!
Selve plasseringen av denne miljøtunnelen er også helt riktig. For skulle du
være så uheldig å forville deg gjennom Hillevåg, så fortvil ikke. I andre enden
blir du møtt av et profesjonelt hjelpe- og støtteapparatet. Der finner du nemlig
Norsk Luftambulanse, legevakten i Stavanger, Rogaland Psykiatriske sykehus og
hele Sentralsjukehuset i Rogaland med intensivavdeling og alt tilbehør. Et velopplagt
og vel- dressert pleiekorps står klare til å hjelpe deg og andre uskyldige du
eventuelt har dratt med deg inn i den belastede bydelen.
Til slutt en inderlig bønn fra en enkel liten Hillevåg-gutt til giganten Skretting. Vær så snill – hold ut med oss. Vi skal alltid klare å holde ut med lukta deres. Lukta er kanskje det siste og beste bevis på at det fortsatt er noen som tror at det er mulig å få til noe i Hillevåg.